Å motbevise Guds eksistens
Å motbevise Guds eksistens
De med et religiøst livssyn hevder at Gud finnes, at Jesus var Guds sønn og at verden ble skapt på syv dager. De med et sekulært livssyn betviler både guder, gudesønner og en syvdagersskapelse. Samtidig finnes det mange som mener at spørsmålet om Gud ikke kan besvares. Man må akseptere at menneskene forsatt skal leve i det uvisse om hva som skjer etter døden innhenter oss. Men dette innlegget handler om mer enn å tro på guder eller ikke. Det handler blant annet om hva vi mennesker tror om livet og verden, og hvor vi henter vår kunnskap fra.
Hvordan oppnår man kunnskap?
Alle mennesker besitter kunnskap. De fleste vet at gresset grønt, at ørnen har vinger, at det skjeve tårnet i Pisa står i Pisa, og at det er galt å stjele. Dette er alle enige i, både religiøse og ikke-religiøse. De fleste av oss tar utgangspunktet i menneskets sansing av omgivelsene, samtidig som vi vet at det finnes kunnskap som ikke kan oppnås med direkte sansing. Det betyr at mennesket besitter også abstrakt kunnskap. Ingen kan sanse at jorden går i bane rundt solen og man kan heller ikke sanse at det er galt å stjele. Det må derfor finnes veier til kunnskap i tillegg til sanseerfaringen, som feks. fornuften og logikken. Alle bruker jo fornuften i sitt daglige liv. Ja, selv paven bruker sin fornuft når han vurderer om det er trygt å krysse gaten eller når han regner ut om han råd til å bygge ut ferieboligen sin. Men når det kommer til de større avgjørelsene, som å begrense vitenskapelig forskning, har paven(e) ofte erstattet sitt naturlige sanseverktøy med hellige tekster og personlige åpenbaringer.
Å begrunne kunnskap
Mennesker med et sekulært livssyn er svært opptatt av å begrunne sin kunnskap. De er forpliktet til det. Et eksempel på en begrunnelse er Roger Bacons (britisk filosof) argument i sitt Opus majus (1266) for at jorda er rund. Argumentet var først og fremst at kulen er den mest perfekte formen, dessuten kan man se lenger jo høyere oppe man er. Dette kan bevise at jorda er rund.
Nå har mange ment at fortidens mennesker var dumme og at det var denne dumskapen som forårsaket troa på ei flat jord. Andre hevder at en slik oppfatning kom av en blind bibeltro. Men ingen av disse påstandene er korrekte. Jorda var rund før den ble flat som ei pannekake og fortidens teologer støttet denne oppfatningen om at jorda virkelig er rund. Kirkefaderen Augustin (354 -430) overtok nemlig antikkens syn på jorda som ei kule og advarte kristne mot å tro på noen annen form. Men poenget er; Augustin advarte ikke fordi teorier om ei flat jord var uvitenskapelig eller ukorrekt kunnskap. Han advarte fordi ei flat jord kunne skade kristendommens sak. Augustin forklarer i «De Genesi ad litteram libri duodecim». «Hvis hedningene oppdager at en kristen tar feil på et område som de selv kjenner godt til, hvordan skal de da tro på Bibelens skrifter når de forteller om oppstandelsen fra dedøde, håpet om evig liv og Guds rike, hvis de tror at disse sidene er fulle av feil om fakta som de selv har lært av erfaring og sin fornuft?»
Dette forteller at kirken ikke var motstandere av utvikling og vitenskap så lenge ny kunnskap ikke skadet kirkens maktposisjon. Også dagens kirke har godtatt ny kunnskap basert på forskning og vitenskap.De har nok følt seg tvunget til å gjennomføre en slik snuoperasjon for unngå å bli stemplet som noen uvitende idioter. Et rykte om ei kirke ledet av gamle idioter ville nok gjøre større skade enn ei kirke som innrømmer at Adam og Eva ikke var de første menneskene på jorden, at skapelsesberetningen henger i en tynn tråd og at mye i de hellig tekster er poesi.
Kan Tro og Følelser gi oss kunnskap?
Filosofen Bacon klarte å begrunne sin oppfatning av jorda som rund. I sin begrunnelse brukte han fornuft og logikk. Noen hevder at følelser og tro også kan gi oss kunnskap. Men problemet med følelser og tro er at kunnskapen blir basert på automatiske reaksjoner i bevisstheten på ytre situasjoner som blir observert. Hvilke situasjoner som forårsaker følelser varierer fra situasjon til situasjon og fra person til person. Man kan derfor hevde at følelser ikke gir oss sikker kunnskap, fordi den samme handling gir oss ulike følelser. Eksempel: Da Aafk slo Brann i Cupfinalen i 2011, ble de fleste ålesundere overlykkelig. Likeledes vil samme faktum føre til at en del bergenserne ble meget ulykkelige. Samtidig kunne man trygt hevde at noen var revnende likegyldig for dette. Det samme kunne vi si om troa – den gir ikke sikker kunnskap, fordi selv om mange mennesker er overbevist at Gud eksisterer er det samtidig mange som mener at han ikke gjør det.Konklusjonen må være at tro og følelser ikke gir oss sikker kunnskap.
Hvorfor klarer man ikke motbevise Guds eksistens?
Om vi da kan konkludere med at sikker kunnskap hentes med å anvende våres naturlige sanser og vår fornuft og logikk – samt at den skal/kan/bør begrunnes – kan vi nå undre oss over hvorfor vi ikke klarer å motbevise Guds eksistens. Det er jo umulig å både bevise og motbevise Guds eksistens. Vi kan verken se, høre, føle eller smake han. Men. Bruker man litt sunn fornuft, logikk og vitenskapelige metoder , slik som religiøse mener at vi må bruke når man skal motbevise guder, kan man konkludere med at det er en liten sannsynlighet at Gud eksisterer.
Når de religiøse skal begrunne den troen de har, sier de som ofte at en rasjonell begrunnelse ikke er nødvendig, for troen alene er nok. Private åpenbaringer, følelser, tro, åndetåke og fordummende sirkelslutninger er altså forbeholdt de religiøse.
De religiøse sier at troen er tilstrekkelig fordi Gud eksisterer utenfor vår sansbare sfære. Han kan altså ikke bevises! Men dette er jo bare tull, for samtidig hevder de jo at Gud er en del av den sansbare verden. Han befinner seg ofte i vår egen sfære, i vår egen virkelighet! Han kan se og høre alt vi sier og gjør, og han kan åpenbare seg og gripe inn i våres liv. Han er blant annet syklig opptatt av vår seksualitet, han straffer oss med både jordskjelv, gresshoppesvermer, blindtarmbetennelse og fotsopp, han hører på sunnmøringenes eviglange og kjedelige bønner om godt vær (dog uten å gidde å gjøre noe med saken), han beskytter oss mot djevelen, han helbreder voksne menn med flass, men overser uskyldige barn med kreft, han straffet Mr. Nelson da han drømte om deilige Pernille,men lukket øynene da han mishandlet sin kone. Joda, Gud er her, i følge de religiøse.
Om Gud er en del av virkeligheten, kunne vi også forvente at de religiøse fremlegger beviser for dette. Nei, man krever ikke gudsbevis om Gud befinner seg utenfor vår sfære, det ville jo være urimelig (og vi er ikke urimelige), men når Gud befinner seg innenfor vår sfære er det absolutt ikke urimelig av oss å stille de samme kravene til beviser som motbeviser. For hvorfor skal religioner være hevet over all kritikk i debatten om sikker viten? Hvorfor skal man forsette å bøye seg i respekt og holde kjeft for religionenes vrangforestillinger? Jeg synes det er på tide at de religiøse – og da spesielt de som støtter en religion og ei kirke som lærer at alle ikke-troende skal brenne i et helvete all evighet – tar denne debatten på alvor. «Deres debatt så langt – samt deres urimelige krav om særbehandling rundt sannhetspørsmålet- fortjener ikke noe annet enn forakt!» (Rudi Kessel)
En liten Øverland til slutt;
Arnulf Øverland mottok en gang et brev fra en skuffet svenske som ikke kunne skjønne at den kjente dikteren Øverland var ateist. Han mente han måtte tale mot sin indre kristne overbevisning.
Han skrev: «Jag förutsätter nämligen, att Ni har vanligt sunt förnuft. Ni ser en bil på gatan, då vet Ni, att den ej skapat sig själv…».Øverland svarte:«Tanken er helt riktig, og jeg må bøye meg for dens konsekvens: Hvis jeg ser en gud på gaten, da vet jeg at han ikke har skapt seg selv.»
Litteratur:
Det betyr muligens at en stor del er hentet fra filosofihistorien og en del er hentet fra nettleksjoner fra Høyskolen i Volda.
