Takk skal du faen meg ha
Er vi lykkelig med å leve i et samfunn der umoral skjer i Allahs navn? Eller er vi så usikker på vår egen moral at vi velger å beskytte en moral som strider mot den samme moralen som vi selv ønsker å videreføre til våres egne barn?
Jeg har i de siste dagene viet min oppmerksomhet til samfunnsdebattanten Yousef Assidig. Yousef er norsk-etnisk, født og oppvokst i et samfunn hvor de humanistiske verdier blir forsvart og verdsatt av de aller fleste, og hvor man som voksen kan velge sitt eget livssyn, med eller uten gud(er). Han er beskyttet av et samfunn hvor kritisk og rasjonell tenkning blir betraktet som en livsnødvendighet i likhet med demokratiet, likeverd, ytringsfrihet og menneskeverd. Yousef har i likhet med deg og meg ingen begrensninger i vårt samfunnn og kan derfor delta aktivt i den åpne samfunnsdebatten. Denne unge mannen konverterte til islam for to år siden og allerede nå er han en iherdig forsvarer av denne religionen. I sitt forsvar av islam bruker han Ordet og Fornektelsen som våpen, og han håndterer sine våpen som en profesjonell. Som aktiv samfunnsdebattant fremlegger han sitt syn på samfunnet, hvor mye han verdsetter en upartisk stat, religionsfrihet og brobygging mellom ulike kulturer.
Yousef er en hyggelig person. Jeg har selv debattert mot han. Hans ord er vennlige, fargelagt med toleranse, respekt og nestekjærlighet. Hans agenda er å skape fred og forståelse mellom oss mennesker. Men denne unge, kjekke mannen har fått kritikk både av sine trosfeller og sine motstandere. Dette er kritikk han fortjener.
Selv om muslimer i Norge ikke skal påta seg skylden for grusomme handlinger utført i andre muslimske samfunn og islamske stater, er norske muslimer fortsatt tilhengere av islam, den samme religion som oppfordrer til slik umoral og brudd på de moderne menneskerettigheter. De har i likhet med andre muslimer bekjent seg troen på én gud, Allah, og på Muhammed som Allahs profet. Det hele koker som regel ned til én gud, én religion, mange muslimer, dårlige eller gode muslimer. Disse muslimene, de gode og de dårlige, betrakter ikke alene seg selv som virkeliggjørelsen av idealet, de betrakter også hverandre på et foraktelig vis, der den andre vannhelliger idealet. Dette handler ikke om gode eller dårlige mennesker, men om den «sanne muslim.» Idealet! Det er sannelig ikke enkelt for en utenforstående å vite hvem som er hva. Mulig Yousef ser seg selv som idealet. Jeg skulle ønske han var det, men jeg antar at mange muslimer er uenig med han.
Norske muslimer er idealet!
I følge Yousef skal islam i Norge bli vernet mot kritikk, for den er ikke kritikkverdig. Betyr dette at alt vi har lest og hørt om islam er ukorrekt? Hva med alle de bøkene som er skrevet av modige, muslimske kvinner. Er deres fortellinger fiksjon? Tror Yousef at muslimske kvinner mener at fiksjon er verdt å dø for? Yousef Assidiq sier: «Du kan gjerne bli påvirket av hva som skjer i Saudi Arabia, men ikke la det gå utover oss. Vi er norske muslimer, ikke Saudi-arabiske.» Yousef sier (sikkert uten å tenke seg særlig om) at islam ikke er kritikkverdig, men i samme åndedrag sier han at muslimer er positiv til religionkritikk. Videre sier han; Kritikk av religion er like viktig som kritikk av alt annet, om noe ikke tåler kritikk, da er det ikke sant. Så, Islam er nødt til å få kritikk,» (?)
Selv om muslimer mener at de er positive til religionkritikk, har det ikke hindret dem fra å dømme Ayaan Hirsi Ali til å «brenne i helvete.«Hirsi Ali som har satt fokus på undertrykking av kvinner innen islam (blant annet tradisjonen med å kjønnslemleste kvinner), er altså ikke særlig populær blant europeiske/norske muslimer. Hvorfor ikke? Muslimer verdsetter jo de humanistiske verdiene, i følge Yousef. De burde jo omfavne og forsvare Ayaan Hirsi Ali.
Da jeg konfronterte Yousef med Alis innfallsvinkel til islamkritikken, avviste han hele problemstillingen med å bemerke at denne kritikeren ikke var et englebarn selv. Yousef som konverterte til islam for to år siden har overgått de fleste betydningsfulle imamer og mullaer med å lære oss at omskjæring av kvinner er forbudt i følge islam, men Ali som har kjempet i en årrekke for å bekjempe denne grusomme tradisjonen får ikke et snev av anerkjennelse av denne unge muslimen. Fordi hun ikke er et englebarn! (Til opplysning; omskjæring er ikke forbudt i islam, men det er heller ikke et påbud. Det er bare anbefalt).
Islams argeste motstandere
Islams argeste motstandere er i følge Yousef Assidiq ekstremistene, og særlig dem som tilhører Norwegian Defence League (NDL). Jeg er så klart uenig: Islams argeste motstandere er mennesker som verdsetter humanistiske verdier høyere enn Allah, islams argeste motstandere er den objektive religionkritikken, islams argeste motstandere er kvinner som mener at muslimske menn er feige, der de gjemmer seg bak en enda feigere gud og profet for å begrense kvinnens frihet.
Samtidig har alle mennesker med noe fornuft tydelig markert en avsky til den islamske lov (sharia) og alle de muslimer som forsøker å benytte seg av den samme loven i våres egne sekulariserte stater. Det er mange eksempler på at dette skjer. Jeg kan nevne dødsdommen på Salman Rushdie, drapet på Theo van Gogh, en rekke voldshandlinger, drap og dødsdommer i forbindelse med Muhammed-kariakturene, og trusler til en rekke demokrati-forkjempere, som Ayaan Hirsi Ali. Samtidig har vi den umoralen som ikke påvirker oss direkte; som barnebruder, æresdrap, og kjønnslemlestingene. Dette er ikke plutselig terrorangrep som skjer overraskende på oss. Dette er terror på sitt aller verste, som en konstant påminnelse at vi bør begrense våres krav til «frihet.» Samtidig har vi den umoralen som ikke påvirker oss direkte; som barnebruder, æresdrap, og kjønnslemlestingene.
Hvordan håndterer Yousef sine argeste motstandere, som for eksempel meg; som kvinne, ateist og absolutt ikke et englebarn. Jo, han avviser mine bekymringer, min kritikk og mine innspill med å henvise til Koranen. Les islam, oppfordrer han. Les islam! Du kan ikke kritisere islam uten å ha lest islam! Det Yousef tydeligvis ikke har forstått er at dette handler ikke om å lese islam. Det handler om hva islam lærer. Jeg er ganske sikker på at alle verdens kvinner ville lest Koranen om de visste at det kunne gjøre en slutt på all den grusomhet som skjer mot kvinner og barn i den islamske verden. For en ting skal Yousef vite, kvinner som meg bryr seg om alle kvinner, også de kvinner som bor i Saudi-Arabia, Jemen og Egypt.
Yousef; du er blåøyd, sutrete, muslim og du er en mann. Du benekter islams lære og beskytter islams umoral med å legge skylden på nordmenns rasistiske holdninger og kunnskapsløshet om islam. Slik kveler du den intellektuelle debatten om din egen religions umoral..
Takk skal du faen meg ha!
.
Ayaan Hirsi Ali (født som Ayaan Hirsi Magan, i Mogadishu i Somalia den 13. november 1969) er en nederlandsk politiker, forfatter og filmskaper.
Hun kom som asylsøker til Nederland i 1992 og ble nederlandsk statsborger i 1997. Etter å først å ha vært medlem i Partij van de Arbeid (PvdA), meldte hun overgang til og ble parlamentsmedlem for Volkspartij voor Vrijheid en Democratie (VVD) 30. januar 2003 til 16. mai 2006.
Filmen Submission som Ayaan Hirsi Ali lagde sammen med Theo van Gogh satte fokus på undertrykking av kvinner i islam.
Hun har utgitt flere bøker, bl.a. Krev din rett! som kom på norsk i februar 2006. Hennes selvbiografi heter Mitt Liv, min frihet utgitt på Cappelens forlag januar 2007.[1] I 2010 kom boken Nomade som ble utgitt på Cappelen Damm.
Ayaan Hirsi Ali har fått en rekke priser og utmerkelser for sitt virke for demokratiske grunnverdier.
I august 2006 flyttet Ali til USA, der hun har fått en stilling ved American Enterprise Institute (AEI), en konservativ tankesmie, men flyttet tilbake til Nederland i 2007. (Wikipedia=
.
.
