kolibris ord

For noen dager siden deltok jeg i en debatt om islam.
Tema var: Er bønnen, som er del av islams religionsutøvelse, frivillig eller tvang?

Påbud, anbefaling og forbud i islam

• Både i omskjæring og hijabdebatten er det et klart skille mellom påbud, anbefaling og forbud. Det samme gjelder det å be fem ganger om dagen og det å faste, hevder Tariq Ramadan, en sveitsisk professor i islamstudier. Ingen kan tvinge fedrene til å omskjære sin døtre og ingen kan tvinge kvinnen til å bruke hijab, forklarer Ramadan. De fleste norske muslimer samtykker i Ramdans tolkninger når det gjelder omskjæring av jenter, dette er en anbefaling og ikke et påbud, blir det hevdet. Men når det gjelder hijab er det delte meninger. Noen mener det er et påbud mens andre mener at det er en anbefaling. Når det gjelder bønn og faste, er det også delte meninger, men de norske muslimene som deltok i denne debatten var midlertidig enige i at bønn ikke er valgfritt; det er et påbud, men tvang er det ikke. I islam er det nemlig ikke tvang hevder de. «Det er ingen som står med våpen og truer mennesker ned på bønneteppet fem ganger daglig.» 
• Det er vel ingen overraskelse at jeg i denne debatten hevdet at et påbud om å delta i bønn er en «uting.» Dette gjør islam til en motbydelig religion i mine øyner. Mine motdebattanter mente jeg burde klare å skille mellom begrepene tvang og påbud, samt at jeg  burde sannelig vise mer respekt for andres religionsutøvelser. Begge deler er utrolig vanskelig, særlig det å vise respekt, fordi jeg mener at islams påbud om å delta i bønn er et klart brudd på menneskerettighetene. Jeg vurderer ikke bønnen som verken påbud eller anbefaling. I mine øyner er dette tvang!  Min oppfatning av islams religionsutøvelser ble derimot ikke godt mottatt av mine motdebattanter:  

  «Sissel – du har studert ditt og datt – da bør du etterhvert forstå at inne i denne handlingen «å tro» ligger et annet tankesett enn hva du har «wrapped your mind around.»Dermed er dette i følge deg grusomt, men i følge andre andre nødvendig. Og du er ganske nedlatende i forhold til dette synes jeg. Så derfor får du slike negative reaksjoner.»

• Jeg synes det er noe underlig at norske muslimer reagerer så negativt når jeg påpeker et mulig brudd på menneskerettighetene, for dette er jo de samme rettighetene som de selv hevder de forsvarer. Er det slik at noen muslimer egentlig ikke er helt klar over hvilke rettigheter de forsvarer, for det kan umulig være samtlige av dem. Mulig det er bare religionsfriheten ♥ den som gir dem retten til å være en god muslim i en ikke-islamsk stat  ♥ de mener er verdt å forsvare? 

• Mulig det for mange høres litt pirkete ut å skulle beskylde obligatorisk bønn som et brudd på menneskerettighetene. La meg helt enkelt forklare. La meg vise hva jeg har «wrapped my mind around,» så kan du jo selv avgjøre om du mener bønn i islam en anbefaling, et påbud eller tvang.

Islams fem søyler

• Dette betyr: I islamsk lov defineres en muslim i forhold til de rituelle pliktene og ikke ut i fra en personlig tro. En muslim er den som uttaler trosbekjennelsen, utfører bønnen, faster, betaler sin skatt og foretar pilegrimsreise.  Å tro på Allah er ikke tilstrekkelig. I Islam er spørsmål om tro ikke en personlig sak. Å tro på Allah alene gjør deg ikke til en muslim, siden det er flere enn muslimer som tror på denne samme guden. Det er ment at man behøver en slags rettslig grunnlag for å avgjøre om du er muslim eller ikke.  Om en person faller utenfor slike grunnlag, vil det få konsekvenser, og konsekvensene kan være katastrofale, i verste livsfarlig. Abdullahi Ahmed An-Na’im har i Towards an Islamc Reformation forklart hvordan et borgerskap ble knyttet til religions-tilhørighet. Muslimske menn er borgere med fulle rettigheter, muslimske kvinner har begrensede rettigheter, bok-folkene (jøder og kristne) har også rettigheter i en muslimsk stat, men ytterlige begrenset. Helt nederst i dette hierarkiet finner man «ikke-personene», det vi si; de som hverken er muslimer eller hører til bok-folket. Det er ganske mange. Det skapes så klart en redsel av de rettslige konsekvensene av å bli erklært som murtadd (frafallen). I hadith-litteraturen har man hjemmel for dødsstraff for frafall fra islam. Dette kan være mennesker som fortsatt ønsker å være muslim, men som faller utenfor det som majoriteten har definert som en muslim. I Sudan, Iran og Pakistan er det staten som definerer dette, men også i stater med sekulær lovgivning, som feks Algerie, må man vise til religions-tilhørighet når man søker visum. I land som Egypt og Syria, og til og med sekulære Tyrkia, er spørsmålet om religions-tilhørighet relevant i privatrettslige saker. I følge islamsk ekteskapslov kan en muslimsk kvinne aldri gifte seg med en kristen mann, en muslimsk mann kan derimot gifte seg med en kristen eller jødisk kvinne. Hvis en ektefellene forlater islam, for eksempel å konvertere til en annen religion, er ekteskapet automatisk oppløst. En frafallen mister også alle rettigheter til barna og gjøres arveløs. Dette handler ikke bare om å være en muslim eller ikke-muslim, dårlig muslim eller god muslim. Dette handler om mennesker som lever under svært vanskelig kår. De blir sett på som undermennesker. Slaveriet blir også rettferdiggjort på denne måten; hedninger kan fanges og selges. De er ikke-muslimer, de er ikke-mennesker.

Da kan du selv vurdere hva du hadde valgt å gjøre.Hva hadde vært det beste for deg og dine barn. Delta i religonsutøvelsene eller risikere å bli en frafallen? Ut i fra dette kan du vurdere om bønn er et påbud, en plikt eller tvang!