kolibris ord

FB har sveiset store deler av befolkningen sammen via private FB-profiler og debattforum. Noen av disse debattsfærene er åpen for det offentlige mens andre er lukket og svært hemmelige. Det er en egen eim i disse hemmelige rommene. Den minner om sur tobakk, svette, hat, misunnelse og gammel sprit. Noen takler stanken, andre ikke. Forumene har ofte en etablert medlemsgruppe, de som er aktive og «kjenner alle» Når nye medlemmer kommer inn, oppstår det som regel et snev av brakkelignende hysteri hos den harde kjerne.

De nye blir målt og veid grundig slik nykommeren kan plasseres i en bås der det er ment de passer inn. Det hele resulterer i innviklede allianser og febrilske rykter. Finnes det ikke noe å ta deg på så har man ingen betenkeligheter med om å fabrikkere noen godsaker om deg. Absolutt alt er tillatt i kampen om å kunne hevde at man er den mest moralske av oss all og kreve sin gudommelige rett til å plassere motdebattanter i denne moderne og avskyelige gapestokk.

De fleste medlemmene opptrer som observatører og åpner sjeldent eller aldri sin munn, men de får definitivt med seg de siste nyhetene og hvem som er dagens syndebukk. Det er en avskyelig hyenementalitet vi finner hos det moderne mennesket. Vi er tilskuere som velger å følge mobben for å kunne beskytte oss selv og våres egne mot den samme mobben vi er med på heie frem. I slike forum får man beviset på at dette med å være moralsk, høflig, tolerant og tenkende ikke er medfødte egenskaper. Ikke er det gudeskapt heller. Dette må vi mennesker ha opplæring i, vi må trene på det (noen mer enn andre) og vi må holde det ved like slik det ikke forfaller. Og la meg understreke med det samme at nå prater jeg ikke om ungdom med hormonkræsj som slipper ut litt overflødig steam mellom øktene med å knipe kviser og gremmes over nystrammet tannregulering. De stakkars smådjevlene kan man jo forstå på et vis. De jeg viser til her er godt voksne menneske. Man kunne muligens anta at kvinnene var de verste, men dette er ikke tilfelle. Her står mennene gamle kjerringer en høy gang. De rotter seg sammen som testosteronfrie fløtepuser med rosintestikler og spyr sin galle for å berge den lille ære de har igjen etter å ha levd et stakkarslig lang liv som en nestenmann. 

Jeg har alltid vært tydelig når det gjelder min holdning til til islam. Det skal altså ikke komme som noe overraskelse på noen når jeg hevder at islam er den verste religionen i moderne tid. Jeg har ikke deltatt i debatter om ideologien islam eller innvandrerpolitikk, rett og slett fordi det er ikke slike emner som trigger min nysgjerrighet. Ut i fra dette har jeg nå i månedsvis blitt uthengt i ymse forum som nazist, jødehater, muslimhaterog rasist. Jeg har mottatt trusler på grunn av min blogg, jeg har blitt presentert som ei fra ytre høyre i en annens blogg, og jeg har blitt utesengt av FB forum som Hedningsamfunnet og Skeptikergruppen på grunn av min «ekstremisme». Og toppen på kransaka; jeg digger ABB.

Nekrofili og islam 

Det hele begynte med en debatt hvor noen hevdet at nekrofili var en del islam. Jeg gikk inn i debatten. Så klart. Den handlet jo tross alt om islam. Jeg kommenterte at nekrofili ikke var vanlig innen islam, men det er tross alt ikke helt ukjent. Det ble senere hevdet at jeg hadde ment at det er vanlig at muslimer har sex med lik ! Senere ble det hevdet at denne hatefulle kjerringa (som er meg) mener at alle muslimer har sex med de døde. Dere kjenner fjæra som blir til 10 høns? Vel, denne fjæra kan enkelt skape en muslimhater og en rasist.

Det er ikke alle som har forstått at en påstand aldri skal stå alene, men gå hånd i hånd med et argument eller et bevis. Jeg derimot kan vise til at nekrofili ikke er ukjent innen islam. For hvorfor skulle det være det? Mener man at det er mindre kjent blant muslimer enn hos kristne, ateister eller jøder? Hvor usannsynlig er det at en eller flere av de geistlige innen islam har hatt en juridisk vurdering av dette. Alt annet, som feks hva du skal ete og drikke, hvordan du skal be, hvor du skal handle, hvordan du skal kle deg, med hvem/hva/når/hvordan du kan ha sex, og mye mer er en del av islam, og andre religoner for den saks skyld. Men for påstandens skyld og for at dette innlegget skal bli noe matnyttigt for dere lesere kan vi se litt nærmer på dette emnet.

Onani, døde koner, fatwa og menn med ekstremt små tisser

La oss først bli litt bedre kjent med Abdel Bari Zamzami Ben Seddik, en marokkansk geistlig av den moderate typen som er blant de mest kontroversielle religiøse figurer i Maghreb.  Zamzami var av grunnleggerne av den marokkanske foreningen av moderne rettsvitenskap forskning og studier. (2001).Foreningen tar sikte på å bekjempe strømmer som prøver å utrydde sharia loven fra grunnloven. I 2007 vant Zamzami et sete i parlamentet takket være populariteten der han forkynner i Casablanca. Zamzami var både en populær forkynner, men også svært kontroversiell. Populær var han for sine religiøse taler. Upopulære da han ble for grådig og fordi han i sin forkynnelse blandet det religiøse med det politiske. Zamzami er mannen som mente Amazigh -språk og identitet er vederstyggelighet og at samtaler (å gjøre Amazigh et offisielt språk i Marokko) er kjetteri i henhold til den muslimske tro. Det er ikke annet å vente at dette skapte store reaksjoner i Amazighsamfunnet. Han ble siden både kritisert og utstøtt av sine egne. Han mistet til slutt retten til å holde prekener. (Ikke en helt ukjent kar innen islam med andre ord).
Som tidligere nevnt var Zamzami en bidragsyter til «islam online» der han tidvis utstedt fatwaer og svarte på spørsmål om rettslære. La meg understreke at Zamzami er en av de geistlige innen islam som mente at islam må endre seg med tiden, noe som innebar at han skapte en viss usikkerhet og protest, ikke bare fra det marokkanske samfunnet, men også i det internasjonale muslimske samfunn. Det er jo en uting at en av islams geistlige skulle mene at kvinner kunne få onanere som de selv ønsker og med de hjelpemidler som de selv fant passende (eller hadde for hånd). Gulerøtter, flasker, sexleketøy, det spiller ingen rolle mente Zamzami, så lenge det kunne tilfredsstille kvinnen. Andre fatwa som skapte reaksjoner var anbefalingen om at man kunne gi folket muligheter til å ta medisin uten å bryte fasten under Ramadan så lenge de ikke drikker vann. Men hans siste fatwa, den så kalte nekrofili- fatwa, var muligens den som skapte mest røre og internasjonal oppmerksomhet. I vestlig media kunne man lese at i henhold til marokkansk lov ble det tillatt å ha sex med sin ektefelle på bakgrunn av Zamzamis anbefaling.

Vår godeste Zamzami bruker et vers fra Koranen når han utstedte denne fatwaen. Men nå er det ikke slik at Zamzami anbefaler at man har sex med sine avdøde ektefeller. Langt der i fra! Han forteller selv at dette er en skammelig handling og at det er ikke forventet at en balansert person skulle ønske å «sove» med sin avdøde kone. Men samtidig sier Zamzami  at han ikke har noen rett til å forby en slik handling fordi fatwaer reflekterer til Allahs lover.

Han sier altså; selv om vi finner Allahs lover beklagelig, vet Allah best. 

Notat; En fatwa er alltid formet som svar på et spørsmål som er blitt reist av en person, gruppe eller institusjon. Fatwaen uttrykker den rettslærdes tolkning av islamsk lov. (NB En fatwa er rettledende, ikke bindende) En fatwa har følgelig en annen status enn en rettskraftig dom. Fatwaen informerer og uttrykker et synspunkt, og den som reiser spørsmålet står fritt i å konsultere andre muftier. Den sosiale gjennomslagskraften en fatwa får, avhenger dels av muftiens autoritet og prestisje, dels av de troendes frivillige aksept. Et eksempel; Ayatollah Khomeinis fatwa av 14. februar 1989, som dømte den britiske forfatteren Salman Rushdietil døden, er også noe som skapte debatt blant islamske lærde. I tillegg til de som aksepterte fatwaen, fremhevet mange rettslærde det de mente var formelle feil som ugyldiggjorde fatwaen.  Kort(ere) sagt; En fatwa blir ikke automatisk akseptert, og det ble heller ikke nekrofilfatwaen. At nekrofil er blitt drøftet innen islam betyr altså ikke at nekrofili er en del av islam.

Fatwa meg her og fatwa meg der 
Det som er mest interessant i denne nekrofilidebatten er hvordan man i moderne tid fortsatt tolker Koranen i et febrilsk forsøk på å finne svar til de muslimene som søker råd og veiledning. Dette er jo bare latterlig. Hvorfor kan de ikke bruke vitenskapen til hjelp når de undrer seg over om det burde være tillatt å ta medisinen sin under faste ? Hvorfor kan ikke kvinnen selv bestemme hvordan de skal onanere? Kvinnner kjenner sitt underliv aller best. Hvorfor skal de søke råd frade geistlige mennene? Og! Om man skulle gjøre debatten riktig så spenstig, kunne man samtidig spørre hvorfor noen muslimske samfunn mener at det å ha sex med et dødt menneske er noe mer avskyelig enn å ha sex med ei 9 års gammel jente, omskjære sin barn, straffe voldtatte kvinner med å steine dem til døde, nekte kvinner å kjøre bil, og hevde at homofili er en sykdom. At nekrofili blir drøftet innen islam er jo peanøtter sammenlignet med alt det åndelige vissvasset de styrer med, der de krummer sin rygger over hellige tekster for å kunne svare på spørsmål og utstedet nye fatwaer for det moderne samfunnet.  

Notat; Å utstedte Fatwaer er jo en islam-ting å gjøre.  Innenfor islam er det to Hadith som sier litt om å utstede fatwa: «Den som utsteder fatwa uten grunnlag av Islam (Koranen, Hadith og andre kilder), kan gjøre sitt område i helvete klar.» På den annen side kan en jurist som utsteder en fatwa etter beste evne og samvittighet forvente to guddommelige belønninger hvis han har rett og en hvis han tar feil. Ut i fra dette er det ikke annet å vente at de kvier seg for å tenke på egen hånd.»

Så;

Dette var vel ikke så vondt å lese, var det det da? At nekrofili har vært og muligens forstatt er et tema innen islam er det vel ingen som kan ta skade av å kjenne til.  Det vil si: muslimer og deres støttespillere blir muligens støtt av dette og av den grunn antar dem at de har en slags gudommelig rett til å mene at  som våger å vise til de mer pinlige eller dårlige sidene av denne religonen er rasister og muslimhatere. 

Og tro meg når jeg sier; dette er et reelt bilde av religionsdebatten i Norge, i 2013. Jeg finner det skammelig og til tider så inderlig pinlig.  Riktignok vil noen mene at deres stempling av meningsmotsandere bør aksepteres, siden de anser seg selv som en støttespiller for antirasismen, uten at jeg forstår hvordan slike metoder kan begrense rasisme i det hele tatt.